nær


Jeg sitter her helt alene. ALENE i det store rommet. Sitter her nesten helt naken. Helt alene. Jeg er alene
med mine tanker. Ingen er med meg lenger. Alene, helt alene.


Jeg har på meg nesten ingen klær. Gullsmykkene er det som gløder. Det er de som skinner. Jeg skinner
ikke, jeg er helt alene. Håret mitt henger ned helt nyvasket og lett. Man kan nesten kjenne lukten av det
friske rene håret gjennom skjermen. Men fortsatt så sitter jeg der helt alene. Alene uten deg.


Men plutselig er jeg ikke alene lenger. Rundt meg er det noen sine bare armer. Det er dine bare armer
som er RUNDT MEG. De omfavner meg. De fanger meg. Men jeg er fortsatt helt alene. Mitt blikk er helt
alene. Er jeg død? Eller er jeg levende?
Du omfavner meg, men jeg er alene. Alene, helt alene.


Plutselig sitter du ved siden av meg. Men du er nå under meg. Du sitter på gulvet. Jeg sitter på krakk.
Gulv, krakk, gulv, krakk. Du ser opp til meg og jeg ser ned til deg. Vi møtes. Våres blikk MØTES. Dypt,
dypt. Øyet gjør vondt. Det gjør så vondt å se på deg.


Saltvann. Øyet fylles med saltvann. saltvann. Øyet klarer ikke holde på dette saltvannet. Saltvann. Øyet
slipper dette saltvannet. Saltvann. Det renner nedover mitt kinn, mens jeg ser på ditt. Du ser på mitt.
Du ser salt vannet renne nedover mitt kinn og du lar det renne. Du lar det renne helt ned.


Nå er det du som er OVER meg, og jeg UNDER deg. Du står ved siden av meg, mens jeg sitter ved din side.
Du ser ned på meg og jeg ser opp på deg. Våre blikk møtes igjen. De møtes. Dypt, DYPT.


Jeg ser bort, bort fra deg. Orker ikke se deg inn i øynene mer jeg. Jeg orker ikke. Orker ikke. Men du, du
bestemmer over meg. Du tar meg lett ved kjaken og løfter mitt blikk mot deg. Vi ser på hverandre. Dypt,
dypt.


Nå er det du som sitter på stolen, SAMMEN med meg. Vi sitter sammen nå. Sammen. Vi sitter nærme og
sammen. Vi to, helt nærme. Vi holder rundt hverandre. Du og jeg. Vi to, helt nærme.

Nå gjør også dine øyne vondt. Like vondt som mine. Men dine øyne renner ikke. De er helt tørre. Tørre.

Jeg sitter alene når du kommer til meg. Helt alene. Mitt blikk er helt borte. Borte fra deg. Helt borte.
Det ene beinet mitt er bøyd opp på krakken jeg sitter på og jeg holder forsiktig rundt det. Helt rundt.


Du starter, men jeg bryr meg ikke. For jeg, jeg er helt borte. BORTE. Du fortsetter, men jeg bryr meg ikke.
For jeg, jeg er helt borte. Borte. Du avslutter, men jeg bryr meg ikke. For jeg, jeg er helt borte. Borte.


Du er ferdig. Helt ferdig. Ditt resultat er et hårløst hode. Et hode som er mitt, men som jeg ikke bryr
meg om. For jeg, jeg er helt borte. Borte.


Men hvorfor lar jeg deg? Hvorfor lar jeg deg holde på slik med meg? Med meg. Jo jeg, jeg har makt over
deg jeg. Jeg har en slik MAKT at jeg lar deg. Jeg lar deg klippe meg. Helt uten å stoppe deg. Stoppe deg.
Og du, du har den tilliten, tilliten til meg, slik at du tør. Du tør, å klippe meg. Klippe meg. Meg. Men jeg,
jeg har også tilliten til deg, tilliten til deg og du makten over meg. Makten over meg. Det er derfor jeg lar
deg klippe meg. Meg.


Du holder rundt meg. Hardt rundt meg. Mitt blikk er borte fra deg. Helt borte. Men du er fortsatt her
hos meg. Hos meg. Du lurer på om det går bra med meg, med meg. Det gjør det, for det er jo jeg, det er
jeg som har makt over deg. Over deg. Og du har tilliten over meg, over meg. Vi to vi sammen, VI TO.




medium: video + tekst (analogt foto)
tittel: nær
år: 2018
lengde: 10:55
link: HER (original) HER (kortversjon)


takk til:
Abdi Rashid
Cecilie Vik
Vera Christine Dietrich Haug
Helena Andersen Knive
Marianne Tørresdal
Atle Rasmussen
Kunsthall Stavern
Thor Heyerdahl VGS